Når hagen blir stille – og hva stillheten forteller oss

Det er en lyd de fleste forbinder med sommer: summingen av bier i sollyset, små liv som gjør store ting. Men mange steder har lyden blitt svakere. Noen ganger helt borte. Hagen har blitt stille.

I Øko-Etisk Forbund ser vi denne stillheten som mer enn et naturfenomen – den minner oss om vår plass i livets vev. Når naturen mister sin rytme, mister også vi noe av vår egen.

Naturen som lærer

Biene og insektene er mer enn små vesener – de er selve motoren i naturens kretsløp. De pollinerer planter, bryter ned det døde og gir nytt liv. De holder sammen en balanse som vi mennesker er helt avhengige av. Når de forsvinner, er det et varsko om at vi har mistet forbindelsen til den rytmen som bærer livet videre.

Et etisk kall

Et øko-etisk livssyn minner oss om at alt liv har verdi. Det handler ikke om å «redde naturen», men om å gjenkjenne at vi er naturen. Å ta vare på insektene blir da ikke et prosjekt, men en etisk forpliktelse – et uttrykk for takknemlighet og respekt for alt levende.

Stillheten som budskap

Stillheten i hagen kan være urovekkende, men den kan også være et kall til handling. Vi kan velge å leve annerledes – la blomsterengene stå, plante variasjon, gi rom til det ville og uperfekte. I slike valg lever vi ut vårt livssyn i praksis: med omtanke, tålmodighet og respekt for det som lever rundt oss.

Et fellesskap i balanse

Når vi viser omsorg for naturen, lever vi også i fellesskap med hverandre. Alt henger sammen – menneske, jord, luft, vann og de minste skapningene som holder det hele i gang. Å ta vare på biene handler derfor også om å ta vare på håpet.