Små biter, store konsekvenser

Den er for liten til å se, men finnes overalt. I havet, i lufta, i jorda – og i kroppen vår. Mikroplast er blitt et symbol på vår tids paradoks: det vi skaper for bekvemmelighetens skyld, vender tilbake til oss selv. For oss i Øko-Etisk Forbund er det mer enn et miljøproblem – det er et bilde på hvordan alt henger sammen.

Alt vender tilbake

Når vi slipper noe ut i verden, vender det før eller siden tilbake – i annen form. Slik minner mikroplasten oss om at mennesket aldri står utenfor naturens kretsløp. Vi puster, spiser og lever i et samspill med alt rundt oss. Når dette samspillet forstyrres, berører det også oss – fysisk, etisk og åndelig.

Liv under press

Livet i havet viser oss konsekvensene først. De minste organismene får i seg det vi kaster, og slik blir det en del av næringskjeden – og til slutt en del av oss. Det er en stille sirkel som minner oss om vårt felles ansvar: å handle med omtanke for helheten, ikke bare for øyeblikket.

Et etisk speil

Mikroplast handler til syvende og sist om moral – om forholdet mellom menneske og natur, mellom bruk og forbruk. Når naturen begynner å speile vårt eget avfall, viser det oss hvor tett vi er vevd sammen. Hvert plastkorn i havet blir en påminnelse om at vi ikke er utenfor naturen – vi er en del av den.

Å leve øko-etisk

Å leve øko-etisk er å ta dette inn over seg: at alt vi slipper ut, alt vi overser, vender tilbake – til oss selv, våre barn og alt levende. Det er å handle med respekt for livets kretsløp og se naturen som et fellesskap, ikke et råstoff. Kanskje er mikroplasten vår tids mest stille påminnelse om dette: at intet menneske, og ingen handling, står alene.